GodBok

Etter en traurig bokvinter hvor jeg har sittet fast

 Jørn Lier Horst bok nr 3 Når Havet stilner fra før jul

 ( og det var ikke det at boken var dårlig, mer hodet som ikke var mottagelig for krim i vinter...)

 VAR

det hærlig å komme i gang med Jonas Jonasson Analfabeten som kunne regne.

 Etter den første suksessen med 100 åringen

 var det med ekstra forventning jeg startet opp med denne. 

Nå er det vel slik at det er alltid vanskelig å bli like fornøyd med bok 2

 og slik ble det her også.

MEN

god humring ga den gjentatte ganger

 og spesielt kapitelet mot slutten hvor alt topper seg

 med både kongen, statsminister, grevinne, atombombe, Mossad agenter og hovedpersonene

er boka på høydare med første boka 100 åringen:)

 

Sånn beskriver forlagt handlingen:
Hun begynte å jobbe som femåring, ble foreldreløs som tiåring, og overkjørt da hun var femten. Ikke noe tydet på at hun skulle gjøre noe annet enn å leve en stund i skuret i Sør-Afrikas største slum og så dø, uten å være savnet av noen. Om hun ikke hadde vært den hun var, men det var hun jo. Nombeko Mayeki var analfabeten som kunne regne. 
En kombinasjon av skjebne og talent fører henne bort fra Soweto – til internasjonal storpolitikk, til den andre siden av jordkloden, til to identisk like, men svært ulike brødre. I løpet av reisen hisser hun på seg verdens mest fryktede sikkerhetstjeneste før hun en dag finner seg selv innestengt i lasterommet til en potetbil.I Analfabeten som kunne regne tar Jonas Jonasson et oppgjør med fundamentalismen i alle dens avskygninger, men også med vrangforestillingen om ulike folks ulike verdi. Han gjør det med humor og varme. Og han slår en gang for alle hull på myten om at konger ikke skjærer halsen over på .

Er du lysten på litt humring så er boka absolutt godt lesbar:)